Hundepsykologi

De klager som rettes mot våre hunder skyldes i de fleste tilfeller manglende oppdragelse av hundene. Denne manglende oppdragelse kan selvfølgelig ren dovenskap hos hundeeieren, dvs. at denne ikke en gang har forsøkt å oppdra sin hund. Men de dårlige oppdragelses resultater skyldes nok i de fleste tilfeller hundeeierens manglende kjennskap til hundens psyke og dens måte å reagere på. Når man skal trenge inn i disse problemer, er det første spørsmål gjerne:

Kan hunden tenke?

På dette spørsmål har det vært gitt mange forskjellige svar. En ting er imidlertid sikkert: Hunden kan ikke tenke som et menneske. Den kan ikke forstå, føle og resonnere som oss mennesker. Dette må alle hundeeiere være klar over. En av de vanligste feil hundeeiere begår, er at de overvurderer hundens oppfatningsevne og tillegger den menneskelige egenskaper som den ikke har.

Ja, men finnes det hunder som forstår alt man sier?

Det er mulig at de gjør det, men det skyldes i så fall ikke at de kan tenke. Av erfaring har de lært hva forskjellige ord og uttrykk betyr, eller snarere hvordan de skal reagere på de forskjellige kommandoer. Det er på denne erfaring - på disse hukomhelses bilder - at man skal basere hundens oppdragelse. Av erfaring lærer den hva den skal gjøre og hva den ikke skal gjøre. For hunden blir det en vane å gjøre det riktige og å unnlate å gjøre det gale.

Er hunden så klok som folk flest tror?

Hvis man istedenfor snakker om oppfatningsevne, kan man si at hundens oppfatningsevne ikke er så godt utviklet som man i alminnelighet forestiller seg. Den ligger på omtrent samme nivå som et lite barn før det har lært å snakke, m.a.o. før barnet når opp til begreps planet. Hvor klok og lærenem en hunden enn anses for å være, befinner den seg hele sitt liv under begreps planet. Man skal derfor ikke forlange mer forstand av en hund enn av et barn før det har lært å gå. Dette må man absolutt ha klart for seg hvis man vil nå resultater i sin oppdragelse og utdannelse av hunden.